Gå til innhold

Sykdomsdeteksjon

Kort fortalt

VitalSensoren sitter mellom rammene og «lukter» hele tiden på luften inne i kuben. Hvert bifolk har sin egen naturlige «duft»: et kjemisk fingeravtrykk som består av mange forbindelser. Når en sykdom utvikler seg, endrer dette fingeravtrykket seg på en typisk måte, som regel lenge før du kan se symptomer med det blotte øye.

Systemet vårt har lært å kjenne igjen disse mønstrene. Ut fra dem gir det bifolket en helsestatus og et infeksjonsnivå, og resultatet ser du i Apisense-appen.

Et supplement, ikke en erstatning

Sykdomsdeteksjon fra luften i kuben støtter dine egne observasjoner og inspeksjoner, men den erstatter dem ikke. Se på varsler som et tidlig signal om å «se nærmere på dette bifolket», ikke som en endelig diagnose.

Hva sensoren «merker»

VitalSensoren måler mer enn ti parametere inne i kuben. De viktigste er:

  • Den kjemiske sammensetningen av luften: flyktige organiske forbindelser (VOC), altså bifolkets kjemiske «duft»,
  • Temperatur og fuktighet: mikroklimaet i yngelleiet,
  • Andre miljøparametere: blant annet akustisk aktivitet (lydene fra bifolket).

Hvordan systemet vårt vet hva som er sykt

En avlesning fra sensoren alene ville ikke fortelle oss noe uten en sammenligning med virkeligheten. Derfor lærer modellene våre av merkede prøver, der sensoravlesningene er koblet til det faktiske resultatet av en undersøkelse av det aktuelle bifolket, f.eks. antall Nosema-sporer i mikroskopet eller infeksjonsnivået for Varroa.

Vi samler inn disse dataene i laboratoriet (bier i bur med sensorer, smittede og friske grupper) og i forsøksbigårder som birøktere og forskere tar seg av. Hver sykdom setter sin egen gjenkjennelige «signatur» i dataene, og modellen lærer å skille den fra en frisk tilstand.

Lukket yngelråte: data fra veterinærer

Lukket yngelråte (amerikansk yngelråte, AFB) er en meldepliktig sykdom, så vi framkaller den aldri i bigårder for forskning. Vi samlet inn data om yngelråte på en annen måte:

  • sensorene ble satt inn i kubene av birøktere og veterinærer vi kjenner, når de hadde en begrunnet mistanke om yngelråte,
  • vi registrerte dataene fram til bekreftelse fra laboratoriet,
  • når sykdommen var bekreftet, ble utstyret destruert i tråd med reglene for smittevern.

Infeksjonsnivåer: hva de betyr

For noen sykdommer viser appen ikke bare «finnes / finnes ikke», men også et nivå: lav, moderat eller høy. Verdiene nedenfor er omtrentlige terskler som vi bruker til å merke dataene våre. De følger standardundersøkelsene birøktere gjør hver dag, så det er lett å sammenligne dem med din egen bigård.

Varroase (Varroa destructor)

Nivå Alkoholvask eller melismetoden Daglig naturlig middnedfall Hva det betyr
Lav opptil ca. 2 % infeksjon 2-3 midd per dag Akseptabelt og vanlig: Varroa finnes, men truer ennå ikke bifolket.
Moderat ca. 3-4 % infeksjon 4-10 midd per dag En sykdom. Det er lurt å planlegge en behandling.
Høy over ca. 5 % infeksjon over 11 midd per dag Langt framskreden varroase. Bifolket trenger et inngrep.

Alkoholvask og melismetoden

Tersklene ovenfor gjelder både for alkoholvask (referansemetoden, den mest nøyaktige, men prøven går tapt) og for den skånsommere, ikke-invasive melismetoden, der biene går tilbake til kuben etterpå. Begge metodene oppgir infeksjonen i prosent, men melismetoden finner som regel litt færre midd. Les derfor et resultat fra melismetoden forsiktig: ligger det nær en terskel, behandle det som neste nivå opp.

Nosemose (Nosema / Vairimorpha spp.)

Nivå Antall sporer (per 10 bier) Hva det betyr
Lav 1-3 sporer Akseptabelt og vanlig: nosemose finnes, men er ennå ingen trussel.
Moderat 4-40 sporer En sykdom.
Høy over 40 sporer Langt framskreden sykdom.

Hvor dette antallet sporer kommer fra

Antallet sporer bestemmes i mikroskop. Vi beskriver det i prosedyren Mikroskopi av Nosema/Vairimorpha. Verdiene i tabellen er gjennomsnittlig antall sporer per 10 bier.

Lukket yngelråte og kalkyngel

For disse sykdommene oppdager modellen forekomst, ikke et nivå:

  • Lukket yngelråte (AFB): et signal om at «det er oppstått risiko for yngelråte». Dette er en meldepliktig sykdom, og derfor samler vi inn dataene om den på en særskilt måte, beskrevet i Lukket yngelråte: data fra veterinærer.
  • Kalkyngel: vi skiller mellom frisk tilstand, bare eksponering (kontakt uten synlige symptomer) og tydelige sykdomssymptomer.

Se også